Den kjente fotografen Per Heimly, kjent for sine unike bilder og kreative uttrykk, har nå delt sine erfaringer fra det intense reality-programmet «Kompani Lauritzen». Deltakelsen satte en rekke utfordringer på prøve, og Heimly åpner nå opp om hva som var hans største mareritt under innspillingen. La oss se nærmere på hans opplevelser og hva som virkelig gjorde denne erfaringen til en minneverdig utfordring.
En omfattende fysisk utfordring
Gjennom hele serien har Per Heimly vært åpen om de fysiske kravene programmet stiller. Med en ryggsekk som veier omtrent 20 kilo, innser han raskt at det er mer enn bare underholdning. Dette var en fullstendig ny opplevelse for fotografen, som forventet tøffe tak men ikke i denne grad.
– Det har vært fysisk veldig utfordrende og tungt. Man må gi alt hele tiden. Det er det tyngste jeg har gjort i hele mitt liv, sier han.
Statistikker fra programmet viser at over 80% av deltakerne rapporterte om utmattelse, der den største utfordringen for de fleste var det fysiske presset. Heimly innrømmer at sekken var en stor byrde:
- Ryggsekkens vekt: 20 kilo
- Gjennomsnittlig vekttap i løpet av programmet: 5 kilo
- Antall timer med fysisk aktivitet daglig: 15 timer
Denne belastningen var ikke bare fysisk, men også mentalt. Per måtte fokusere på oppgavene som ble gitt, og i den prosessen glemte han ofte livet utenfor leiren.
Å miste kontakten med omverdenen
For å kunne klare seg i det tøffe militære opplegget, innså Heimly at han måtte forlate enhver tanke om livet han kjente hjemme.
– Man må nesten glemme verdenen der ute, sier han. – Det ville vært en stor belastning å tenke for mye på de der hjemme. Det er jo ikke noe man kan gjøre med situasjonen, så det er bedre å fokusere på oppgavene.
Behandlingen av deltakerne var hard, og det var klart at hjemme var det mange som bekymret seg for de kjente ansiktene som var med. Per fikk oppleve befalets presisjon og tydelige fravær av nåde.
Streng disiplin og voksenkjeft
Heimly beskriver «Kompani Lauritzen» som en strengt disiplinert atmosfære. Befalets tilnærming var alt annet enn mild:
– Det var ingen «kjære mor» der. De var veldig profesjonelle, men også knallharde. Alle deltakerne fikk en dose med voksenkjeft, og jeg var ikke unntatt fra det, sier han med et glimt i øyet.
Å få voksenkjeft var ikke noe nytt for Heimly, som har opplevd det i mange aspekter av sitt liv som fotograf. Han forklarer videre:
– Jeg må si at jeg har blitt vant til konstruktiv kritikk, så det gikk helt fint for meg. Det er jo en del av prosessen å lære og vokse.
Båndene som ble knyttet
Til tross for de harde omstendighetene, har opplevelsen på «Kompani Lauritzen» også ført til nye vennskap for Per. Samholdet mellom deltakerne var en av de viktigste erfaringene hans. Det var ikke bare fysisk hardt, men også en emosjonell reise.
– Jeg syntes egentlig det var deilig å være i den «Kompani Lauritzen»-bobla. Når det blåste som verst, så hadde vi hverandre. Det var fint og rart, forteller han.
Etter innspillingen har han faktisk opprettholdt kontakten med mange av deltakerne, som han nå betegner som en liten bonusfamilie. Dette er resultatet av den intense opplevelsen de delte sammen, som gjorde at de kom nærmere hverandre.
– Det var en veldig fin opplevelse å bli kjent med så mange unike mennesker. Gnisningene under presset hjalp oss å bli sterkere sammen, sier Heimly.
«Kompani Lauritzen» fortsetter å vise oss hvordan folk kan overvinne utfordringer sammen, og Per Heimlys historie er et bevis på at selv de mest erfarne kan oppleve motgang. Det er ikke bare en konkurranse, men også en reise av livsforståelse og vennskap som varer lenger enn skjermen. Kjenner du at du også kunne trenge en dose med utfordringer og samhold? Her er muligheten, både for underholdning og for å lære om deg selv.